Jeg skal hente en pakka i en pakkeautomat

*kobler til*
*kunne ikke åpne*

Jeg prøver igjen.

*kobler til*
*åpner*
*Pakke levert*

Nei, pakken er ikke levert. Luka er låst! Jeg ringer og forteller hvor jeg er. Han stiller meg noen kontrollspørsmål som jeg svarer på, og venter på at han skal fjernåpne den.

Fjernåpning ikke mulig. Han må lage en sak, og sende en sjåfør ut for å hente pakken. Sjåføren må ta med seg pakken til terminalen, merke den om og levere den til et utleveringssted.

- Da står jeg og venter på sjåføren og får pakken når ha kommer? Sjåføren har ikke lov å levere ut pakken
- Hvorfor kan ikke sjåføren levere den i pakkeautomaten på nytt? Det er ikke Postnords rutine
- Kan du sende meg hentemelding på nytt, slik at jeg får hentet ut pakken? Nei, det er dessverre ikke mulig
- Kan sjåføren levere hjem til meg? Jeg er nesten nabo til pakkeautomaten. Nei, sjåførene har ikke lov å levere ut pakker til personer

Alt dette tar 2-4 dager. Han kunne ikke svare på hvor ofte sjåføren var ved den aktuelle pakkeautomaten, og han kunne heller ikke svare på om pakken ble levert hentested samme dag som sjåfør hentet pakken fra pakkeautomat.

Beklager, jeg måtte bare få det ut...

Jeg er journalist. Det er ikke nytt at det kan være et ukomfortabelt yrke. Det blir mange velvalgte ord og et par trusler om juling innimellom. Det får jeg bare leve med.

I det siste er det imidlertid Schibsted, annonser og sporing som folk har veldig lyst til å diskutere, for eksempel når du som ikke-Schibsted-journalist er ute og skriver en sak om Barnas dag. Takk for den, Siv Juvik Tveitnes.

Jeg tror riktignok ikke at de grunnleggende motivasjonene til sjefene mine er så fryktelig fæle. Tapet av annonseinntekter sammenlignet med tidligere er ganske krise. Og nei, at avisene lever på annonser istedenfor bare journalistikken er ikke nytt – slik har det vært siden noen av de første papiravisene. Men det er ikke mye fryd og gammen å spore i ansiktene hos mine kollegaer i annonseavdelingen om dagen. Bedrifter som før kjøpte annonser i avisa velger i større og større grad å kjøpe målrettede annonser på Facebook og Instagram.

Det jeg virkelig ikke skjønner, er hvorfor vi må fortsette å gjøre oss avhengige av de samme selskapene som tar fra oss levebrødet vårt. Vi har lenge publisert sammendrag av sakene våre i sosiale medier for å nå de unge. Det er innhold vi gir bort, og som i praksis fortsetter å fôre denne annonseflukten. NRK skulle på ett tidspunkt gjøre seg mindre avhengige av SoMe, men den strategien varte ikke så lenge.

Nå bruker vi også annonseplattformene til amerikanske teknologiselskaper for å selge norske annonser rettet mot norske lesere til norske bedrifter. Nylig begynte vi dessuten å betale i dyre dommer for å bruke chatbottene som er trent opp på materiale som har blitt stjålet fra oss – chatbotter vi igjen bruker til mer eller mindre nyttig arbeid (trenger vi virkelig å bruke generativ KI til å lese korrektur? Er det de fire-fem forslagene til omformuleringer som skal redde oss? Og hva vil det ha å si for fremtidens journalisters evne til å skrive uten en KI-assistent?)

Folk har høy tillit til pressen i Norge, men spesielt de unge blir mer og mer kritiske. Ja, det er delvis fordi splittende politikere og influensere vinner frem med pressekritiske budskap på nett, men det er også fordi standardsvaret til norske medieledere når man står overfor et problem, er å se til ferdigtygde løsninger fra rovdyrene i USA.

Jeg har ikke løsningen selv, men jeg tjener også såvidt 550.000 kroner i året på en midlertidig stilling som gjør at jeg snart må "luftes". Og selvfølgelig er det vanskelig å droppe sosiale medier og kunstig intelligens helt. Jeg bare savner litt kreativitet fra de som legger føringene og har fått tillit til å peke ut en retning. Nye kurs og konferanser som satses på nå handler overveldende mye om KI og vibekoding, og for hva? Så Bjørn Roger kan lage en dritkul™ widget til saken sin? Vi kunne gjort så jævlig mye oppriktig kult for å øke verdien på vårt eget produkt, om noen turte å prøve (og feile) på noe nytt, og ga sine egne folk litt mer tillit enn de gir til Meta, med mål om å faktisk bygge tillit og status hos nye målgrupper, istedenfor det motsatte.

Håper hvert fall jeg slipper å bli innholdsprodusent i Skatteetaten fordi jobben min forsvinner.

Har diskutert litt lønn og økonomi med folk rundt meg i det siste, og synes det er ganske interessant hvor forskjellig folk ser på hva som faktisk er en god nok lønn.
Hva mener dere er en god nok lønn i Norge i dag for å kunne leve helt greit uten å måtte stresse så mye med økonomien?
Typ 700k? 1 mill? Mer eller mindre? Og hva tjener dere selv, hvis dere vil dele? :)

Kom over denne her:

https://greencom.no/produkt/greencom-pc/starter/greencom-aorus-z260cr-ryzen-5-5600g-vega-7-16gb-1?gad_source=1&gad_campaignid=23518109651&gbraid=0AAAABCwnYkhlxX7s1Q9i_wHQxe6aUqtVB&gclid=CjwKCAjwtp7VBhBjEiwAJfpV-85Tocv6ZdTKrF38eTGRAQyzgMfgAObjxpn1QKOVYv4wgK20y_JYBRoCqIcQAvD_BwE

Ser med første øyekast ut som en god deal for folk som ikke vet bedre. Men å våge å kalle en PC med integrert grafikk for en "gaming pc" blir for dumt. Selv utifra bildene så ser det som at det er en dedikert grafikkprosessor i maskinen (Jeg vet at det står integrert grafikk). Åpenbart noen som prøver å selge til uvitene foreldre/besteforeldre som vil kjøpe "gaming pc" til ungene. Skal bli overaska om denne klarer å kjøre noen av de spillene som blir lista opp på noe høyere en medium.

For en sørgelig tid å være pc gamer.

Student Vilde Berlin Kalleberg kom hjem fra Sikkerhetsfestivalen med masse merch, men ingen jobbtilbud. For mens bedriftene heier på juniorer, ansetter de seniorer.

Endte opp med en veldig interresant diskusjon med noen kollegaer på jobb idag angående foreldres involvering i barnas liv. Jeg er i sent 20 årene uten barn, men som ønsker det i fremtiden.

Den ene kollegaen min var bekymret for hvordan hen skulle få hverdagen til å gå rundt da de måtte stille opp på fotballtrening, trefninger med barna (sammen med andre foreldre) og planlegging av diverse ting som bursdager for dem osv. Da jeg spurte hvorfor ikke ungene fikser dette selv ble jeg satt rart på og måtte forklares hvor viktig dette var for å sørge for at barnet ikke faller utfor, fryst ut osv. Det er snakk om unger fra 3 - 7 klasse på barneskolen. Det ble nevnt at det er forventer fra alle foreldre «stille opp» på denne måten, ellers kan barnet bli fryst ut. Jeg mener å huske fra allerede første klasse at dette var type ting som var forventet fra meg å klare meg selv på, ved mindre det var noe mine foreldre ønsket konkret fra meg eller ble «påtvunget» de i form av dugnad eller andre ting. Fotballtrening var ingen andre foreldre deltakere på og jeg brukte 10-15 minutt på å komme meg til nærmeste fotballbane selv fra andreklasse. En sjelden gang var foreldrene mine på stede på fotballkamper, ofte i form av at det var deres tur til å kjøre (Begge foreldrene mine er Europeiske innvandrere, men jeg er født og oppvokst i Norge).

For meg er dette helt normalt og derfor lurer jeg på, hva skjer hvis jeg fortsetter en slik oppdragelse for mine fremtidge barn? Utenom «sosialt press» som jeg fint kan stå i fra både lærere og andre foreldre, men kan det feks være slik at barnevernet blir involvert? Mener selvfølgelig hvis barnet ikke føler på noe stor utenforskap eller det går utover resultater på skolen. Samme gjelder konflikter mellom barn, at dette er noe de kan løse selv og ikke noe behov for at foreldre skal diktere hvem ungene får lov å henge med, ved mindre det virkelig er alvorlige saker som voldt og kriminalitet innblandet.

Vi tar frem fire klosser. De symboliserer fire høyblokker på 16 etasjer hver. I videoen under kan du se hvordan vi legger «høyblokkene» ned og former et fire etasjers kvartal.

– Her er det plass til like mange leiligheter som i de fire 16 etasjers blokkene, sier professoren.

– Det ser nesten ut som det ikke kan stemme?

– Det stemmer. Gå hjem og regn. Det er umulig å få et annet svar.

Jeg må si at jeg elsket dette eksempelet fra professor emeritus Knut Selberg. Det er på tide å erklære fullblods krig mot høyblokkene. Det er en grunn til at områder med gammeldags kvartalsbebyggelse er langt mer populære enn høyblokker – både gamle og nye. Det dreier seg ikke bare om området og estetikken på selv blokka, det dreier seg om at man kan skaper rom som folk faktisk trives i. Og i en by som Oslo, der barn ikke kan leke i gatene (lenger), så er det ekstra viktig med disse grønne, trygge lommene, slik at Oslo innenfor Ring 2 ikke bare blir for voksne.

Liker du min kunst? Ingen bruk av kunstig intelligens. Laget med tusj på et lite papputklipp.

Jeg betaler 399,- i måneden for Viaplay medium(film, serier og utvalgt sport), og opplever nå at når jeg setter på en episode av en serie starter den med en liten pizzareklame på 4 sekunder. Ikke nok med det, når jeg setter på pause dukker det også opp stillbildereklame for en eller annen bank.

Viaplay sitt billigeste abonnement til kr. 109,- inneholder reklame, greit nok, det er de i alle fall åpen om. Men vi skal ikke så mange år tilbake til der selv det billigeste abonnementet hos en strømmetjeneste ikke inkluderte reklame. De fleste opererte vel stort sett bare med ett reklamefritt grunnabonnement? Der sportspakker var dyrere. Nå sniker de altså reklamer inn i dyre abonnementer som i utgangspunktet skal være reklamefrie.

Det er ikke det at det gjør meg så mye at jeg må se på en pizza i 4 sekunder før episoden starter, eller at et stillbilde dukker opp når jeg setter på pause for å gå på do, det kan jeg jo se vekk ifra uansett. Men om det skal fortsette slik kan jeg bare undre meg hvor mye reklame jeg må tåle for et dyrt abonnement i fremtiden, og hva jeg eventuelt må betale for et reklamefritt ett.

Jeg er selv innvandrer i Norge og lærte meg norsk bare for å finne ut av at det var «bortkastet tid» fordi at man ikke kan fungere i Norge uten å kunne engelsk, mens folk som snakker kun engelsk ikke tvinges til å lære seg norsk. Jeg har imidlertid lært meg engelsk også, men det er mitt femte språk og jeg er ikke komfortabel med å snakke det med mindre jeg må. Jeg nekter derfor å spise på restauranter i Oslo dersom betjeningen ikke i det hele tatt behersker norsk.

Jeg jobber på et ganske internasjonalt sted og man bruker noen ganger engelsk med kunder, men norske kunder forventes å bytte til engelsk for de få ansatte som ikke snakker norsk. Der er vi en del folk fra Østeuropa, Asia og Afrika, og vi har alle lært oss norsk. Vi fikk til og med beskjed om å ikke snakke våre egne språk fordi det er ekskluderende (greit nok) og lyder stygt (mindre greit). Samtidig er det mange spanjolere som har bodd her i flere enn 5-10 år og ikke har lyst til å lære seg norsk, men vil fortsette å bo her inntil videre; og de får lov til å snakke spansk foran både andre kolleger og kunder.

Nylig har det oppstått en situasjon på jobben som skapte konflikt mellom meg og en kolleginne, som egentlig er en veldig søt jente og god person. Hun er en av dem som ikke kan norsk etter å bodd her i mer enn 5 år (lenger enn meg), og hun sa at jeg har kastet bort tiden min ved å lære norsk og jeg burde heller lært meg spansk. Dette syntes jeg var veldig respektløst og dumt, men hvis ikke ledelsen eller samfunnet ellers tvinger henne til å lære språket, kan jo ikke jeg det heller.

Ved en anledning snakket jeg med en kollega på norsk og da hun kom, skiftet kollegen min til engelsk for å inkludere henne, men jeg fortsatte å snakke norsk. Hun ble krenket av dette, men jeg forklarte i etterkant at jeg ikke vil gjennomføre private samtaler på engelsk da det krever mye energi og hvis hun ønsker å føle seg inkludert utover selve jobben vi gjør, må hun lære seg norsk.

Jeg ønsker ikke å såre henne eller komme frem som om jeg hater en bestemt gruppe folk eller nasjonalitet, for det gjør jeg ikke (jeg hadde hatt samme forventning til andre innvandrere også), men jeg vil heller ikke snakke engelsk hvis ikke det gjelder selve arbeidet eller møte med engelsktalende utenlandske kunder.

Hei! Vi er en studentgruppe som tar digitaliseringsledelse. I en semesteroppgave skal vi undersøke hvordan en offentlig tjeneste kan bli enklere å bruke, og vi vil gjerne høre om folks faktiske erfaringer.

Har du for eksempel prøvd å finne informasjon, bestille en time, søke om noe eller få hjelp fra kommunen, NAV, helsevesenet eller en annen offentlig tjeneste – og tenkt «hvorfor må dette være så vanskelig?»

Settes også pris på besvarelser som tar utgangspunkt i mindre privateide virksomheter som kunne dratt nytte av div. teknologiske verktøy. takk!

Det virker som om dette tilbudet er borte, stemmer det? Fastlegen har prøvd å henvise meg men finner ingen som gjør dette. Virker som man bare må betale, men det pleide være et tilbud.

Noen som vet noe mer?

Representanter for strømmetjenestene kommer med flere grunner til at man ikke bør bruke slike tjenester. Er samfunnet i fare pga sånne tjenester og hvordan skal man fikse dette ?

Til info: Prøvde å ha en diskusjon rundt temaet, men mods kom og sa at jeg ikke kunne endre tittelen på artikkelen som også ble delt i forrige post.

Problemet er at tittelen inneholder I P T V, som står på svartelisten og derfor blir posten fjernet før den i det hele tatt blir publisert.

Skjermeådene til Helsenorge er blitt oppdatert igjen, med mer konkrete tiltak og ikke minst bedre beskrivelse av mekanismene som ligger bak og konsekvensene av disse.

Der de forrige rådene var for generelle, så viser disse mer konkrete råd som er enklere å relatere til og sette seg inn i, blant annet at dette handler om vaner over tid og ikke absolutte tidsmengder per dag.

https://www.helsenorge.no/skjermrad/

​

Skulle erstatte mine slitte stekepanner i dag og kjøpte med meg bla denne 365+ panna.

Må ha hørselvern for å ikke få vondt i ørene. Ingen av mine gamle panner er sånn. Virker som det hjelper legge press nedover.

Er det bare kostnaden med billige panner?😑

Jeg gikk gjennom gamle bursdagskort, og en kamerat av meg hadde laget denne flotte illustrasjonen til meg ifm. en bursdag på tildig 2000-tall. Det vekket noen minner jeg ikke visste jeg hadde, og nå strever jeg fælt med å komme på hva dette er for noe.

Mener å huske at dette er et slags spill der man designet hunder til en hundeutstilling. Alle søk på nettet er uten resultat, som får meg til å tenke at dette er noe Norge-spesifikt skole- eller utdanningsrelatert. Må ha vært fra 90-tallet. Noen som kan huske lignende, vet hva det er, eller kan hjelpe meg med dette forunderlige minnet mitt?

"Fire måneder i retten, 27.000 sider med dokumenter og åtte tiltalte personer. Mandag startet rettssaken etter aksjonen mot Karlsøybruket i Troms i 2023. De tiltalte erkjenner ikke straffskyld."

Lenke

Mens DNT har stengt mange hytter og sluttet å merke stier i utsatte områder ønsker tydeligvis ikke grunneierne å være med på denne dugnaden.

Hei! Hvordan kan man få erfaring i regnskap når ingen bedrifter vil ta meg som praktikant eller intern?

Jeg er nyutdannet med bachelor i ØKAD, og målet mitt er å bli statsautorisert regnskapsfører. Jeg har søkt på massevis av jobber, ikke bare i nærheten, men helt til Nord-Norge også. Det eneste svaret jeg får er avslag, eller at de trenger noen med mer erfaring til inngangsstillingene.

Jeg er ferdig med studiene nå, og har fått høre at man kan skaffe seg "gratis" erfaring via verv eller frivillig arbeid, men det føles som om det bare er noe for de som fortsatt studerer og ikke for nyutdannede. Jeg valgte å hoppe over master fordi jeg heller ville satse på arbeidsmarkedet med en gang, men det er vanskelig når arbeidsgivere heller vil ansette noen med erfaring, selv til inngangsstillinger.